Guds matematikk

Timeglass fra Pixabay av Christian Dorn

Salme 90 av Moses lærer oss noe av  Guds matematikk, og hvordan vi skal lage livets budsjett. Livet er kort, og derfor er det klokt å slutte oss til Mose bønn: " Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte." (12). I den åndelige virkelighet regnes alder i visdom og forstand og et ulastelig liv, ikke i år. Vi bør investere slik at gevinsten blir et vist hjerte, som leder til en god ferd. 

Herrens frykt er begynnelsen til visdom. En nødvendig startkapital. Herrens frykt er å hate det onde og å elske det gode. Moses fokuserer mye på Guds vrede over synden. 90:7-11. "Vi fortæres under Din vrede, og vi er skrekkslagne over Din harme. Du har satt våre misgjerninger framfor Deg, våre hemmeligheter i Ditt åsyns lys." Også vi bør hate det Gud hater. På grunn av synden er vårt liv  avkortet, og vi dør. Synden er også kilden til vanviddet og forbannelsen  i vår verden. Men det er et stort privilegium å bli avslørt av Guds åsyns lys, fordi da har vi mulighet å se vårt sanne tilstand, å erkjenne, og bli renset og frigjort. Derfor sendte Gud Sin Sønn, Frelseren Jesus Kristus til oss for å kjøpe oss fri ved Sin død og oppstandelse. Ved å tro på Ham og å ta Ham imot i vårt liv får vi et evig liv til gave. Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?" Joh 11:25-26. 

"Fra evighet til evighet , er Du Gud" (2), forteller om Guds livslengde og om Hans "livserfaring". Han "har vært vår bolig fra slekt til slekt" (1) vitner om Hans nærvær i og omsorg av Sitt skaperverk fra opprinnelsen av livet. "For Herren er en dag som tusen år, og tusen år som en dag." (4) og 2 Pet:3:8. En dag gir Ham tusen års detaljert erfaring, og Han har  en god oversikt over tusen år. Han vet nøyaktig hvordan livets maskineri er bygd og fungerer. Derfor er Han mektig vred over støvpartikler og rusk som vil ødelegge Hans verk,  mennesker som forakter Hans veiledning og råd. Likevel, "Det er Herrens miskunn som er grunnen til at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet." Klag 3:22. 

Når vi teller våre dager, og skjønner at de er få, blir  de ikke sløst bort. Et vist hjerte er resultatet, hvis vi har lært å telle våre dager. I Jakobs brev er det en herlig beskrivelse om visdommen: "Den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri." 3:17. Dette attrår  et menneske som lærer livets matematikk. Når vi øver Guds regnestykker, lærer vi å investere i andre mennesker. Alle disse visdommens egenskaper har ro i seg. Også tålmodighet er en frukt av et vist hjerte. Tålmodighet gir oss mye ekstra tid, og den er en lønnsom investering i vår neste. Livet forlenges, mens bekymringen stjeler av oss og andre og forkorter livet og livskvaliteten.

Moses ber om denne visdommen ovenfra. "Mett oss med Din miskunnhet om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager." (14) Opplevelsen av Guds barmhjertighet gjør oss barmhjertige. Denne manna fra himmelen skaper også glede i hjertet. Livets strev, sorg og sukk (9-10) balanseres og styres av gleden og styrken som samfunnet med Gud gir. 

Det er av Guds nåde i livet at vi får framgang og er trygge. (16-17). "Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Da er det forgjeves at dere står tidlig opp og sitter oppe til det er sent og sliter hardt for å få brød å ete. Det samme gir Han sin elskede mens han sover." Salme 127:1-2. Når vi blir mettet med Guds nåde og  barmhjertighet, blir den en ressurs i oss, en styrke til å stå imot det onde og å leve i det gode. Det gjør oss glade og tilfreds. 

Salme 73: For meg er det godt å holde meg i Guds nærhet

Salme 73 leder mine tanker til den hjemmeboende broren av den bortkomne sønnen. Denne Jesu lignelse står i Luk 15:11-32. Asaf, salmedikteren, kommer fram til en løsning på sin indre konflikt. I  lignelsen kommer faren til de to sønnene med et opplysende budskap, men det er uklart, om holdningen  til hans eldste sønn blir forandret. Asaf sukker: "Sannelig, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld." 73:13. Denne klagen passer godt med den eldste sønnens hjerteinnstilling: "I så mange år har jeg tjent deg. Jeg har aldri noen sinne overtrådt ditt bud. Likevel har du aldri gitt meg..." v. 29. Les Salme 73 og Luk 15:11- 32 for en bedre oversikt.

Asafs dilemma var, hvorfor noen mennesker hadde framgang, selv om de ikke  regnet med Gud, men levde i hovmod  etter sine lyster, uten lidelser, og undertrykte andre med hån og vold. De var ugudelige, de levde uten tanke på Gud. Han så deres livstil i kontrast til sin egen hverdagslige smertefulle strev og omsorg om Guds barn. Det så meget urettferdig ut, og han ble misunnelig og bitter. Hvorfor tillater Gud slike misforhold? Det er jo mot Hans løfter!

Men Asaf fikk et helt annet syn på saken, når han gikk inn i Guds helligdom. Med helligdom menes det ikke bare en ytre bygning, men han kom i bønn for Guds åsyn, i Guds nærhet, og det forandret totalt hans holdninger. I Guds nærvær så han seg selv og sin egen bitterhet. Han erkjente sin synd og mørke, og ble renset og fri. "I Ditt lys ser vi lys." Sal 36:10. Han så noe av den virkelighet som er skjult for fysiske øyne, men som et Gud søkende og påkallende menneske  kan få åpenbaring av og se med hjertets øyne.

Foto av charlotte fra Pixabay

Nå så Asaf de ugudeliges trygghet og velstand i Guds lys. Deres liv var et skyggebilde. Skyggen av et liv i løgn. En ugudelig, hovmodig tale og ferd kommer fra hjertet, og der hadde disse framgangsrike og store mennesker ikke det godt. De levde som Guds fiender, og et slikt liv leder alltid til undergang og tap, hvis man ikke omvender seg til Gud. I Jesu lignelse hadde den bortkomne sønnen levt et nedbrytende liv og kommet nesten til sin undergang, men han hadde skjønt og erkjent sitt falske løgnliv, og han vendte tilbake til farshuset, og ble tatt imot med åpne armer. Denne godhet av faren skjønte ikke hans bror.

 I møte med sin himmelske Far skjønte Asaf det som far i Jesu lignelse sa til sin hjemmeboende sønn: "Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt." I Guds helligdom, for Hans åsyn, i Hans lys så Asaf: "Likevel blir jeg alltid hos deg; Du har grepet min høyre hånd. Du skal lede meg med Ditt råd, og deretter tar Du imot meg i herligheten. Hvem er for meg i himmelen, foruten Deg? Når jeg bare har Deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. Mitt kjøtt og mitt hjerte svikter. Men Gud er mitt hjertes klippe og min arvedel til evig tid."

Midt i en menneskelig tragedie blir opplevelsen av Guds nærhet og  omsorg til forløsning. Problemet blir ikke alltid borte, men Guds fred forløser hjertet. Dette kan vi oppleve ved å omgås med vår Far i himmelen, og ved  alltid å gå og søke hjelp hos Ham. Hans tilstedeværelse i livet er nok. Min første opplevelse av dette var, når jeg i min ungdom søkte Gud og spurte hva meningen med mitt liv er. Når Jesus Frelseren kom i mitt liv, ble  meningsløsheten oppløst, fordi Han ble min mening.

 

 

Sabbatshvile

 Hva er det å komme inn til Guds hvile og å hvile fra sine gjerninger? Her er noe som jeg grunner på.

"Det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk. For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine." Hebr 4:9-10. Jesus gir oss noen enkle ord om dette: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres." Matt 11:28-29.

Det er altså noe som heter Guds gjerninger og noe som heter menneskets gjerninger. Guds gjerninger kjennetegnes av det at de er ferdige. Når Gud var ferdig med skaperverket, var alt gjort. Han skapte livet, og satte det i system, så at alt det levende hadde spiren i seg for å gi livet videre.  Livet som Han gav videre til skaperverket har i seg en evne til å reprodusere og fornye seg. I Gud "er det vi lever og beveger og er til". Apg 17:28. Derved sier Paulus at Gud er tilstede i sitt fullførte skaperverk. 

Jill Frost fra Pixabay

"Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem." Ef  2:10. Også den nye skapningen, det nye menneske har i seg en evne, en spire for å gi livet videre. Fra  Kristus Jesus i oss kommer dette livet fram som Åndens frukt, som består i all godhet, rettferdighet og sannhet. Ef 5:9. Vi kan gjøre mange gjerninger, som tilsynelatende er gode, men hvis de ikke er frukt av Guds Ånd i oss, er de ikke Guds ferdiglagte gjerninger. Hvile er å leve i ferdiglagte gjerninger, i det nye livets fruktbærende syklus.

Guds gjerninger er liv, som uten anstrengelse spirer fram, naturlig. Det å streve og å bære tunge byrder er ikke hvile og fred, og Jesus råder oss å komme til Ham for å ta imot hvile. Denne hvilen er sabbatshvile. Hvile fra sjelens strev.

Anfangzhan fra Pixabay

Kanskje kan seks dagers arbeid sammenliknes med det gamle menneske som vil av seg selv forme et nytt gudvelbehagelig menneske , men det lykkes aldri. Kjødet har ikke  evne til å avle Åndens frukt. Jesus vil si ved sitt kall til å komme inn til Hans hvile  at vi skal oppgi alt vårt strev. Det er lærerikt å få kjennskap til sitt strev ved å lese om sabbaten i Det gamle testamente. Det er mye som ikke var tillatt på sabbaten, og utav det utviklet jødenes religiøse ledere en byrde av regler. Gjennom århundreder har også kristenheten skapt masse regelbyrder og lastet dem på menneskenes skuldre. Det gamle menneske har fått navnet kristen, uten virkelig å være Kristi etterfølger i hjertets innerste.

Det står at sabbaten er for hvile, og den skal ikke vanhelliges. Vår inre sabbatshvile i Kristus skal ikke heller krenkes med den gamle naturens lyster, strev og bekymringer, eller dens religionutøvelse. Jesu lignelse om såkornet som falt i god jord belyser sabbatshvilen, mens kornet som falt blant torner, illustrerer det gamle menneskets strev ved  bekymringer, lyster og rikdommens forførelser.

Det står i en sang: "Troen alene oss fører til hvile... troen gir hvile, og hvilen gir tro". (HV 274). "Stol på Herren og gjør godt! Bo i landet og lev av Hans trofasthet" Sal 37:3. Så hvilefullt!

Paradoksalt gir Hebreerbrevets forfatter oss en formaning: "La oss være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksempel på ulydighet." Hebr 4:11. Det var den ulydige og vantro som ikke kom inn til hvilen. En kristens nye natur er hans naturlige posisjon, og vi blir formant til å være på vakt så vi ikke blir ledet bort og faller fra vår egen faste stand. 2 Pet 3:17-18. Ikke tilbake til vantro og ulydighet, men at vi vokser i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Vår iver, strev og anstrengelse, altså vårt hjertes attrå skal være fremover, oppover og innover, til fred og hvile, og ikke falle til vantro og ulydighet.

Det står at Åndens sinnelag, vilje, attrå er liv og fred. Rom 8:6. Ånden higer, begjærer, etterstreber fred. Å være ivrig, gjøre flid, streve etter å komme inn til hvilen er Den Hellige Ånds attrå i hjertet som vi som troende helhjertet skal hengi oss til. Bli i meg, sier Jesus. Vi skal være ivrige etter å gjøre vårt kall og utvelgelse fast. 2 Pet 1:10. Ikke sette sjelskrefter i sving, men oppbygge oss selv på vår høyhellige tro og holde oss i Guds kjærlighet. Jud 20-21.

Jeg vil gjøre mitt kall og utvelgelse fast i livets gleder og prøvelser, og  forene meg i Guds Ånds attrå til liv og fred, og å gå framover på denne fredens sti.

Gud og sykdommer, kriger og ødeleggelser

 En vanlig forestilling blandt mennesker er: Hvis Gud er til og han er god og elsker mennesker, hvorfor gjør han ikke slutt på kriger og sykdommer og all elendighet? Det er et  logisk  spørsmål, og svaret til det er enkelt: Han har arbeidet fra verdens begynnelse for å gjøre slutt på ødeleggelsen, og fortsetter å arbeide, og det skal få sin fullbyrdelse når Jesus kommer tilbake og grunnlegger tusenårsriket, fredsriket på jorden. Denne prosessen er beskrevet nøye i vår Bibel.

Bildet er tatt av Myriam Zilles fra Pixabay

Siste fasen i dette forløpet blir i Bibelen sammenlignet med fødselsveer. Veene gjør vondt, og de tiltar i styrke og hastighet til barnet blir født. Fredsriket blir født på samme måte. Selv om prosessen  i sin helhet for menneskeheten varer tusener av år, har hvert menneske mulighet til å oppleve "fødselen" på personlig plan ved å ta i mot Guds Messias, Jesus Kristus, og la Ham bli Konge på hjertets trone. Også dette skjer ofte ved personlige fødselsveer, vanskeligheter, sykdommer, angst, nød, som leder et menneske til å søke Gud.  Men det skjer også ofte at motgang gjør et menneske bitter, og han søker bort fra Gud. 

Gode tider leder nesten automatisk menneskene på avstand fra Gud i denne bakvendte og fordreide verden. Det kommer av at Guds erkemotstander, Lucifer, Satan har sin base i menneskeslekten, og styrer dens ferd gjennom lystene i menneskenaturen. Der Lucifer styrer mennesket, blir det elendighet. Gode tider i hans hender leder til tilstander som vi kan se i verden i dag. Begjæret i mennesket kan utvikles til enorme ødeleggende potensial. Goder som å spise, drikke og gifte seg blir i  Satans, ofte "kjærlige" ledelse  transformert til grådighet, fråtseri, drukkenskap og seksuell umoral i mange varianter, i tillegg til mord, maktmissbruk, vrede, trolldom og alt som egoisme innbefatter.

Når det går framover, sier mennesket: "Vi har skapt dette. Vi er guder. Vi bestemmer hva som er rett og galt. Ingen kan komme og si til meg at jeg synder. Det som jeg føler er riktig for meg, er riktig, og det som du synes for din del er riktig for deg, er riktig. Vi er guder. Vi selv bestemmer."

 Dette er imot Skaperens gode vilje.

Elendigheten i verden er skapt av Guds motstander, Satan, med menneskenes samtykke. Guds allmakt åpenbares i det at Han kan, i tillegg av sin godhet også ved motstanderens hærverk  kalle mennesker til frelse. Det er kriger og sykdommer, motgang og død som ofte hjelper mennesket til å søke Gud. Egen eller andre menneskers  guddommelighet strekker ikke mere til. Her kan vi velge. Bibelen profeterer om en "ve", en kommende jordskjelv der sju tusen mennesker blir drept. " De andre ble fylt av frykt og gav himmelens Gud ære."  Åp 11:13. Videre står det om en annen plage og valg: "Menneskene ble svidd med stor hete, og de spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke slik at de gav Ham ære." Åp 16:9.

Det som går oss imot, kan bli til frelse og velsignelse for oss, når vi gir Gud ære og bøyer oss foran Ham.  Budskapet lyder: "Få et nytt sinn og vend om, så deres synder kan bli utslettet og fornyelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og Han kan sende Jesus Kristus.." Apg 3:19-20.

Kilde: Bibelen, Guds ord

Jesu ekstremisme

"Tyven kommer ikke for noe annet enn for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod." Joh 10:10. Her taler Jesus om to sterke motsetninger av handlingsmønster. Det første resulterer i ødeleggelse, og det andre, som Jesus representerer, har liv og overflod til utfall.

 Hva er det for overflod Jesus vil gi oss? Noen tolker det for materiell velstand, men det kan ikke være Jesu tanke her, fordi Han også fraråder oss å samle skatter på jorden, og tilskynder oss å samle dem i himmelen. Da må overflodslivet ha med skatter i himmelen å gjøre. Himmelen er der Guds vilje regerer uhindret. Der er det godt å samle skatter fordi de brukes for Guds prosjekter for menneskenes beste.

Bildet er tatt av Florencia Fortelli fra Pixabay

"Et godt menneske henter fram godt fra sitt gode hjertes skatt. Og et ondt menneske henter fram ondt fra sitt onde hjertes skatt. For det hjertet flyter over av, det taler munnen." Luk 6:45. Før disse ord har Jesus holdt en tale der Han lærer tilhørere å reagere på en annen måte enn våre menneskelige tanker vil lede oss til i forskjellige og ofte utfordrende situasjoner. Han lærer himmelske overflodsholdninger,  vår himmelske Fars tankemåter og visdom. Han lærer oss å tenke nytt og himmelsk. Jeg kan denne enkle og geniale læren, jeg beundrer den, jeg siterer gjerne disse kloke ord, men likevel er det fort gjort å glemme budskapet i krevende situasjoner, hvis den menneskelige tankemåten og sinnet tar eller har styringen. Da må jeg omvende meg. Det trengs sinnesforandring for å gjennomføre himmelske prosjekter på jorden. Det trengs overgivelse til et annet sinn. 

Det himmelske livet er overflodsliv. Etter Jesu radikale og ytterliggående lære skal vi elske våre fiender, velsigne dem som forbanner oss, by fram det andre kinnet, gjøre godt mot dem som hater oss, ikke kreve eller vente på gjentjenester for det gode vi har gjort.  Vi skal tilgi og være  barmhjertige, vi lar være å dømme. For å kunne gjøre dette må vi ha en himmelsk skatt i overflod i vårt hjerte.  Da  må vi ha et nytt hjerte, som fornyes hver dag. Derfor kom Jesus, for å frelse oss, for å rense vårt hjerte og  skape et nytt menneske, som blir ledet fra himmelen, av Guds gode Ånd. Det koster å velge denne ledelsen, det dreier seg om å oppgi alt for å følge Jesus Kristus. Først å avlegge det gamle menneske, den gamle natur, som en troshandling, og deretter følge den veien Jesus viser hvert enkelt av oss, der vi kan leve et nytt liv som nye mennesker.

Vi skal ha et rikelig forråd i hjertet av gode tanker, ord og holdninger som kan  omsettes til gjerninger. Den Hellige Ånds fylde er også et fylde av Guds levende ord. La oss fylle hjertet med Hans livgivende ord, og la Guds Ånd lede oss til å leve "kristen ekstremisme", i brann og lyst til det gode, i givende kjærlighet, et liv som strømmer ut fra rene og gode hjerter, og skaper liv og håp og framtid.

Dødsnært

Døden skaper alltid følelser. Den er en hersker som taler kort og tydelig, og tar ikke tilbake sine ord. Det blir ikke et komma, men punktumet. Midt i sorgen blar de etterlatte i sitt liv med den avdøde. Hvordan var den aller siste kontakten? Når var den? Følelsene kan være forsterket som talt i mikrofon, og samvittigheten sorterer livet og livshendelser. Det er ikke sjelden at den avdøde blir erklært til helgen, mens  nære mennesker kan føle begrunnet eller også grunnløs skyld. Det er godt og velgjørende at vi tenker og taler om  gode minner. Men helgenerklæringen kan også vare en følge av en dårlig samvittighet.

Ved et nært menneskes dødsfall stopper også livet til pårørende på en måte. Det er rart hvor tydelig man kan se en del saker som burde ha blitt gjort annerledes. Små og store forsømmelser kan gnage samvittighet, mens riktige valg og prioriteringer med hensyn til den avdøde skaper takknemlighet i hjertet. Døden gir innblikk i hvordan livet bør leves. Den gir oss nye perspektiver på livet framover.  Dødens definitivitet åpner  utsikter til å leve i harmoni med Gud og vår  neste. Vi kan ta lærdom av det som vi forsømte med den avdøde og bli følsommere til å lytte hjertets påminnelser i samliv med andre mennesker. Blomster og kranser kan legges på de levendes vei, der de kan skape håp og framtid i hjertene. Døden kan hjelpe oss til å bli mer finfølende, og Jesu ord, "alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem", er en god påminnelse for å bevares i hjertet for at  empatien  mot andre mennesker kan tilta og bli styrket.

Mennesker etterlater seg ikke alltid  bare gode minner. Vanskelige saker og opplevelser kan overdøve det gode, som man ikke evner å se på grunn av bitterheten som vokste ut av opplevd urettferdighet. Å huse bitterhet er aldri et godt alternativ. Den vokser sterke røtter med tiden, og man gjør livet surt ikke bare for seg selv, men  også for mange andre. Jesus ble sendt av Gud til verden for å frelse oss, tilgi oss og gi en ny start og et nytt liv for oss. Han opplevde en grusom urettferdighet når Han ble korsfestet, men Han møtte den med bønn: "Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør." Luk 23:34. Det er himmelsk visdom å tilgi og vise barmhjertighet. Første skritt ut fra bitterhet er å ville tilgi. Det er lett å tilgi, når vi opplever Guds barmhjertighet i eget liv og lar den forme våre holdninger og tanker. 

Bibelen taler om besøkelsestid, om å utnytte en gunstig anledning. "Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær." Jes 55:6-7. Når et nært menneske går bort, kommer Herren nær. Det ugjenkallelige er skjedd. Det skaper stillhet i hjertet. Samvittighetens tale høres. Ikke bare om relasjonen til den avdøde, men om livet generelt og om forholdet til Gud, vår Skaper. Gud stiller også oss spørsmålet: Er du rede til å møte din Gud? Mennesker i dødsfare gir ofte løfter til Gud. Det er sannsynlig at løftene blir neglisjert når faren er over. Da regulerer man samvittigheten, forherder hjertet. Men mange har også ydmyket seg foran Gud og tatt imot Hans frelse i Jesus Kristus, og omvendt seg fra sin ugudelige ferd, og Gud er barmhjertig, og tilgir rikelig. Gud tilgir mennesket som bekjenner sine synder og omvender seg fra dem.

Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø." Joh 11:25-26. Dødens makt er beseiret av Skaperen av livet!

Bilde: Reinhardi fra Pixabay

Fridd ut av mørkets makt

Himmelrikets hemmeligheter blir ikke forstått av dem som vil ha sin bagasje med seg, enten de vil støtte seg til  rikdom eller makt eller intelligense. "Hvis dere ikke omvender dere og blir som barn, skal dere slett ikke komme inn i himmelens rike", sier Jesus, Matt 18:3. I vår verden kommer  resurssterke mennesker, rike, intelligente, begavede, pene og kule fram i livet, men i Guds rike er det annerledes. Der er de små største og har beste forutsetninger å komme framover. Man kommer ikke i det hele tatt inn med spisse albuer eller noen storhetstanker. Gud har skjult himmelrikets hemmeligheter for vise og kloke og åpenbart dem for umyndige.

Pixabay, bilde av Khusen Rustamov

Det begynner fra den trange port, som er vanskelig å finne. Men søkende og bedjende finner til porten, og senest da innser man at for å komme inn  må man bli liten. "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den." Matt 7:13-14. For å komme inn gjennom den trange port må det holdningsendring til. Bli som barn! Uten dette er den trange port og den smale vei nettopp trang, smal, anstøtelig og dåraktig, frastøtende. Å bli som et barn er å ydmyke seg, erkjenne sin egen konkurs foran Gud, og å la Jesus Kristus slippe til  i livet. Du trenger å omvende deg. Du må ta standpunkt imot synden som ikke har plass i Guds rike. Da kommer Jesus Kristus, din Frelser og Forløser, renser deg fra din synd og setter deg over  i lysets rike. Ved tro på Ham kommer du nå enkelt inn gjennom porten,  og den smale veien viser seg å være en hovedvei, og "selv ikke dårer skal fare vill" der. Jes 35:8. Med Jesus blir livet lyst og godt. Når du vandrer  framover med Ham, vil du klarere se at egentlig er den brede vei smal, fordi man der blir ulykkelig og bundet av sin egen ego og mange skadelige synder. Også er det mørkt på den brede vei, i tillegg til snarer overalt, og i mørke  går man rett inn i fella. På den smale vei har du Guds levende ord som din lampe og veiviser, og det leder deg  inn i livet i et trygt felleskap med din Skaper og Frelser.

Noen sier at den smale vei blir smalere og smalere når man går framover den. Bibelen sier at den rettferdiges sti er som et strålende lys, som skinner klarere og klarere til høylys dag." Ordsp 4:18. Men likevel: Hvis vi på den smale vei opphøyer oss selv, blir den smalere og vanskelig, og hvis vi ikke fornedrer oss tilbake i vår stilling som barn, kommer vi i blindgate. Da er den eneste mulighet for oss å snu og å erkjenne hvor vi falt og å ydmyke oss for å kunne fortsette på den smale og belyste veien.  Men hvis vi forherder oss, kommer vi tilbake ut i mørke til den brede veien. "De ugudeliges vei er som det dype mørke. De vet ikke hva som får dem til å snuble." Ordsp 4:19.

Paulus formaner Guds barn til å leve ulastelige og rene midt i en vrang og fordervet slekt. Blandt dem skal vi skinne som strålende lys i verden ved å holde fram livets ord i liv og ord. Den smale veien går altså midt i en vrang og fordervet tid og blandt de mennesker som går på den brede og mørke vei. Fil.2:15. Vår oppgave er å gi dem av vårt lys, Guds ord, også i gjerning og liv, fordi vi er som Jesus, verdens lys, så noen av dem kan se hva som får dem til å snuble, så at de kan  ydmyke seg og finne den trange port. Vi kan være veivisere for dem, la lyset skinne fra vår vei, så at de kan finne den trange port og selv komme  inn i livet i lysets rike.